Hva viser PSA?
Kjertelepitelet i prostata skiller ut et eggehvitestoff, prostata-spesifikt antistoff (PSA), som er en serinprotease bestående av 23 aminosyrer. PSA er et enzym som har til oppgave å holde sædvæsken flytende.
PSA er karakteristisk for prostata, med andre ord den skilles ikke ut fra andre kjertler. PSA skilles ut både fra kreftceller og prostataens friske kjertelceller, derfor kan man ikke stille en kreftdiagnose ut fra bare PSA.
Ved en bedømmelse av betydningen av PSA-verdien, må det alltid relateres til størrelsen på prostata. En større prostata gir høyere PSA-verdi. En prostata som er 30-40 millimeter stor, forhøyer PSA-verdien til 3-4 µg/L.
Prostatakreft kan forekomme allerede ved lave PSA-verider. Følgende referanseverdier for det totale PSA-innholdet i ulike aldergrupper finnes som en allmenn anvisning:
| Alder (år) | S-PSA (µg/L) |
| 40-49 | < 2,5 |
| 50-59 | < 3,5 |
| 60-69 | <4,5 |
| 70-79 | <6,5 |
I blodet forekommer PSA fritt eller bundet til eggehvitestoffet, mest til alfa-kymotrypsin og makroglobuliner. Mengden fri PSA har en betydningsfull verdi i den diagnostiske differensieringen ved bedømmelse av en godartet eller ondartet forandring. Jo mindre mengde fri PSA, desto større er risikoen for kreft. Risikoen for prostatakreft kan bedømmes basert på den prosentvise andelen total-PSA og fri PSA:
| Total PSA (µg/L) | Kreftrisiko (%) | Andel fritt PSA (%) |
Kreftrisiko (%) | |
| 0-2 | 10 | 0-10 | 56 | |
| 2-4 | 15 | 10-15 | 28 | |
| 4-10 | 30 | 15-20 | 20 | |
| yli 10 | > 50 | 20-25 | 16 | |
| > 25 | 8 |
Spesielt viktig er det å legge merke til dersom PSA-verdien forhøyes i forbindelse med vanlige infeksjoner og spesielt urinveisinfeksjoner, titalls ganger. Først 2-3 måneder etter infeksjonen får man det rette sifferet for PSA-verdien. Også en mild prostatainfeksjon eller et samleie kvelden før kan gi forhøyet PSA-verdi. Derimot virker det som om PSA-verdien ikke forhøyes som følge av berøring av prostata. Det er alltid grunn til å kontrollere PSA-verdien og ut ifra en eneste verdi behøves ikke nødvendigvis en vevsprøve. Om det i en enkelt måling likevel konstateres en betydelig forhøyet PSA uten noen annen forklaring, dvs. symptomene er ikke prostatiske og tyder ikke på noe annet sett en urinveisinfeksjon, bør en vevsprøve tas. Jo oftere verdien måles, desto lettere blir det å bedømme risikoen for en ondartet forandring. I henhold til rekommendasjonen bør man gå bort fra de faste grenseverdiene og i stedet anvende forandringshastigheten for PSA ved bedømning av malignitetsrisikoen. Til dette anvendes enten forøkelseshastigheten for PSA eller fordoblingstiden for PSA.
Den årlige akseptable forøkelseshastigheten er 0,5-0,7 µg /L. Dersom PSA fordobles på mindre enn ett år, tyder det på en aktiv prosess i prostata, mens en fordobling av PSA innen tre år tyder på en stabil forandring. En økning av verdien med 2 µg /L har konstatert å være et tegn på en aggressiv prostatakreft som behøver behandles, til tross for en lav total-PSA verdi.
Det rekommanderes sterkt at en måling av fornyet prostatakreft etter en radikal prostatektomi eller strålebehandling gjennomføres med hjelp av forøkelseshastigheten og fordoblingen av PSA. Diagnostikken og behandlingen av prostatakreft burde rettes spesielt mot menn som lider av en aggressiv prostatakreft med tanke på forlenget levetid.
Ut ifra forekomsten av prostatakreft ifølge opplysninger i Finlands kreftregister og screeninger, kan en årlig PSA-test enten hos fastlege eller på eget initiativ anbefales for menn etter fylte 50 år. En PSA-test anbefales tidligere dersom far eller nære slektninger har hatt prostatakreft.