Ved leukemi eller blodkreft endrer seg de hvite blodcellers forstadier til ondartede kreftceller. Leukemien skiller seg fra andre krefttyper på den måten at det ikke vokser ut faste kreftsvulster, men kreftcellene ligger i blodet og beinmargen, av og til også i lymfeknuter, milt og andre steder i kroppen. Leukemien er den mest vanlige krefttypen hos barn. Leukemien er ikke arvelig, men noen ganger kan det i slekten være flere personer som lider av en ondartet blodsykdom. Ved noen arvelige eller medfødte sykdommer er arvematerialets, dvs. DNAs repareringsmetoder forstyrret, og risikoen for akutte leukemier er betydelig større enn normalt.

Leukemier kan deles i to hovedtyper: akutt og kronisk leukemi. Akutt leukemi deles videre i akutt myelogen leukemi (AML) og akutt lymfatisk leukemi (ALL). Disse kan deles videre i forskjellige undertyper. To vanligste kroniske leukemityper er kronisk lymfatisk leukemi, som er den mest vanlige leukemien (cirka 150 nye tilfeller pr. år) og kronisk myelogen leukemi. Mer sjeldne kroniske leukemityper er T-prolymfocyttleukemi, hårcelleleukemi og LGL (large granular lymphocyte)-leukemi.

I dag er leukemiens medisinske behandlingsformer blitt bedre, og det er blitt oppfunnet effektive behandlingsformer for mange ulike leukemityper. Kronisk myelogen leukemi er den første kreftsykdommen som man har utviklet en selektiv behandling for, og det bidrar til at man hos mesteparten av pasienter klarer å få god kontroll av leukemien, og får den til å forsvinne slik at den ikke kan sees. Ved denne leukemitypen er prognosen for pasienter blitt dramatisk bedre. Ved andre leukemier oppnår man med cytostatika kombinert med antistoffer enda bedre resultater, og stamcelle-transplantasjoner med stamceller fra friske personer (allogene stamcelletransplantasjoner) lykkes oftere enn før.

Risikoen for å bli syk

Årsaken til leukemien er oftest uklar. Man vet at hvis en tidligere har hatt en kreftsykdom, kan dette noen ganger forårsake leukemi (sekundær leukemi). Før leukemien oppstår, kan det foreligge mange genetiske skader, som fører til at sykdommen oppstår. Ved kronisk myelogen leukemi oppstår det i blodcellers forstadie, dvs. i stamcellen som følge av forandring av kromosomers 9 og 22 kromosommateriale en såkalt Philadelphia-kromosom, som fører til at sykdommen oppstår. Ved andre leukemier kjenner man ikke så veldig godt årsaker som fører til at sykdommen oppstår. Visse miljøfaktorer, som ioniserende stråling, løsningsmidler (særlig benzen) og noen kjemikalier, visse cytostatika, noen virus samt sjeldne arvelige og medfødte sykdommer, øker risikoen for å få leukemi.

Symptomer på leukemi

Leukemien kan ha flere ulike symptomer, og de kommer vanligvis frem når det oppstår akutt leukemi. Ved kronisk leukemi kan sykdommen være lenge, til og med i flere år symptomfri, og spesielt kronisk lymfatisk leukemi konstateres ofte tilfeldigvis i forbindelse med blodprøver. Ved akutte leukemier forårsakes symptomer ofte av mangel på blodlegemer (anemi, infeksjoner og blødninger), økt viskositet av leukemiceller i blodet eller at leukemiceller har ført til funksjonsforstyrrelser i organer.

Kroniske leukemityper kan ha samme type symptomer, men de er likevel mer moderate og utvikler seg over en lengre tid. I tillegg kan det forekomme feber uten infeksjon, vekttap og kraftig nattesvette. Noen ganger kan veksten av lymfeknuter eller milten medføre symptomer.

De mest vanlige funn er anemi, dvs. lavt antall røde blodceller, da hemoglobin synker under referanseverdien, sunket antall hvite blodlegemer ved akutte leukemier og økt antall hvite blodlegemer ved kroniske leukemier samt lavt antall blodplater, dvs. trombocytter. Anemien kan medføre symptomer som trøtthet, blekhet, hjertebank, øresus og uvelhet. Lavt antall blodplater forårsaker økt blødningsfølsomhet, noe som ofte forekommer som blåmerker som oppstår av seg selv, neseblødning, blødning fra tannkjøttet og at det tar lengre tid før blødningen fra sår stopper. Minsket antall hvite blodlegemer fører til at man får lett infeksjoner. Selv om hvite blodlegemer, dvs. leukocytter øker i blodet ved kroniske leukemier, synker antallet i blodet fungerende, dvs. friske hvite blodlegemer i beinmargen og i blodet, og dette kan føre til økt infeksjonsfølsomhet.

Diagnostisering av leukemi

Akutt leukemi forårsaker raskt forskjellige symptomer, som får pasienten til å oppsøke lege. Sykdommen konstateres på grunnlag av endringer i blodbildet som sees i laboratorieprøver. Ofte konstateres leukemien tilfeldigvis i forbindelse med laboratorieprøver som tas for en annen hensikt. I blodprøvene ser man på lang sikt en vedvarende økt antall hvite blodlegemer. Bekreftelse av leukemidiagnosen og -typen skjer ved hjelp av spesielle undersøkelser som utføres på en hematologisk enhet i et universitetssykehus. Diagnosen stilles med undersøkelser som tas fra beinmargen. Man tar en biopsi fra beinmargen og flere sugeprøver med en sprøyte for spesielle undersøkelser. Fra blodet tar man flere forskjellige laboratorieprøver, som er nødvendig for å stille diagnosen samt for å finne ut hvordan andre deler av

kroppen fungerer. Ved akutte leukemier ser man i blodet og beinmargen umodne leukemiceller, dvs. såkalte. blastceller. Ved kroniske leukemier ligner leukemiceller friske blodceller, men deres andel er tydelig økt. Med leukemicellers cellemarkørundersøkelse kan man raskt stille nøyaktig diagnose av leukemien. Med kromosom- og genundersøkelser får man ytterligere bekreftelse på diagnosen, og i tillegg ofte prognose om leukemien. Eventuelle kromosom- eller genforandringer kan utnyttes også ved oppfølging av behandlingsresponsen.

Behandling av leukemi

Spesialist i klinisk hematologi eller hematolog er ansvarlig for leukemibehandlingen. Akutte leukemier behandles vanligvis på universitetssykehusets hematologiske enhet. Kroniske leukemier behandles også på andre hematologiske behandlingsenheter, og de behandles poliklinisk, dvs. at det ikke krever at pasienten er innlagt på sykehusets sengeavdeling. Leukemiens primære behandling er forskjellige cytostatika, som kan kombineres også med antistoffer som identifiserer kreftceller. I tillegg trengs forskjellige støttende behandlinger som blodpreparater, antibiotika, profylaksemedisiner for uvelhet og medisiner som beskytter slimhinnen i magen og nyrene.

Ved akutt leukemi gir man først en behandling med store doser, dvs. induksjonsbehandling som inneholder flere cytostatika. Hensikten med denne behandlingen er å fjerne leukemicellene fra blodet og beinmargen (såkalt morfologisk remisjon). Hvis dette lykkes, gir man i tillegg flere behandlinger, dvs. konsolidasjonsbehandlinger som forbedrer behandlingsresponsen. Hvis man med disse behandlinger ikke klarer å helbrede leukemien eller om pasienten får tilbakefall, kan man overveie å bruke en såkalt allogen blodstamcelletransplantasjon, der man henter stamceller fra et annet menneske, som gjør det frivillig. Man finner ikke alltid en egnet giver, fordi giveren må ha identisk vevstype med pasienten. Mest sannsynlig er at man finner giveren blant pasientens søsken, men man kan også lete etter giveren i registeret for frivillige stamcellegivere. Man har til disposisjon både det Finske Stamcellegiverregisterets (opprettholdes av det Finske Røde Korset SPR) cirka 22 000 frivillige stamcellegivere samt tilsvarende utenlandske registrer, der det fins til sammen omtrent 22 millioner givere.

Stamcelletransplantasjon er et krevende tiltak, som kan utføres bare for en del av pasienter. Tiltaket innebærer en moderat dødsrisiko. Dødeligheten forårsakes av behandlingens toksisitet, en eventuell alvorlig omvendt avstøtningsreaksjon samt tilbakefall av sykdommen.

Særlig voksne med akutt leukemi får lett tilbakefall.  Mesteparten av leukemisyke barn blir friske. Av barn med den vanligste leukemitypen, akutt lymfatisk leukemi (ALL), blir over 80 prosent friske med nåværende behandlingsformer.

Vi har behandlet 30 forskjellige krefttyper. Du finner mer informasjon om de forskjellige krefttypene og de nyeste behandlingsformene for disse på vår finskesvenske og engelske nettside. 
Hvis du har mistanke om kreft eller har blitt diagnostisert med eggstokkreft, får du raskt en time hos de erfarne kreftspesialistene hos Docrates uten henvisning. Behandlingen igangsettes umiddelbart.
Sykepleierne Johanna Baarman og Henna Lundenius (nordic (a) docrates.com, tlf. +358 50 500 1800, man-fre kl. 8-16) hjelper gjerne norsk- og svensktalende pasienter med å ordne med det som trengs før de kommer til Docrates Kreftsykehus. De står også til tjeneste med all nødvendig informasjon.

Hvorfor skal du komme til Docrates?

  • Ingen ventetid: Du får en avtale hos en kreftlege i løpet av bare noen dager, og behandlingen kan begynne innen en uke
  • Ditt eget helsepersonell: Én og samme lege og sykepleier tar hånd om deg gjennom hele sykehusoppholdet
  • Kreftomsorg av høyeste kvalitet: Vi bruker den nyeste teknologien og har erfarent og kunnskapsrikt flerspråklig helsepersonell
  • Second opinion: Kreftspesialistene våre kommer med en medisinsk vurdering av helseplanen din
Timebestilling +358 50 500 1800 (man-fre kl. 8.00-16.00, GMT +2)