Mange krefttyper sender metastaser til leveren, men en kreft som har oppstått i selve leveren, er relativt sjelden. Menn får dobbelt så ofte leverkreft enn kvinner, noe som har sin grunn bl.a. i forskjellig alkoholbruk. Mesteparten av egentlige leverkrefttyper er levercellekrefter dvs. hepatocellulære karsinomer (HCC), og en mindre del er gallegangskrefter dvs. kolangikarsinomer, som stammer fra galleveier. Felles for disse krefttypene er at de oftest oppstår i en lever som er skadet pga. levercirrhose eller en kronisk sykdom i gallegangene. Gallegangskrefttyper tas opp senere i forbindelse med galleblærekreften.

Levercellekreften kan sende metastaser eller satellitmetastaser til andre steder i leveren, men den sprer seg mer sjelden, og først i en senere fase utenfor leveren, for eksempel til skjelettet eller lungene. Svulsten vokser og sprer seg i startfasen ofte nokså sakte. En langt fremskreden leverkreft kan føre til indre blødning,  ascites (unormal væskeansamlig i bukhulen) eller leversvikt .

Risikoen for å bli syk

Levercirrhose og andre leversykdommer forårsaker mesteparten av levercellekrefttilfeller i de vestlige land. Globalt sett er den vanligste årsaken til leverkreft kronisk leverbetennelse, forårsaket av hepatitt B. I land i Asia og Afrika er hepatitt B og C vanlige, noe som fører til at også levercirrhosen og leverkreften er vanlige der. I Finland og de vestlige land er den vanligste årsaken til skrumplever høyt alkoholbruk, som fører til levercirrhose. Alle levercirrhoser oppstår likevel ikke pga. et for stort alkoholbruk, men bak levercirrhosen kan det også ligge sjeldne leversykdommer, som er uavhengige av alkoholbruket. I de vestlige land er overvekt et økende helseproblem, som kan medføre til fettlever eller metabolisk syndrom, noe som forhøyer risikoen for levercellekreft. Dette kan ses tydeligst i USA, men i økende grad også andre steder i verden.

Også hemokromatose kan forårsake levercirrhose og leverkreft. Hemokromatose er en forstyrrelse i jernstoffskiftet, som fører til at det avleires for mye jern i leveren, bukspyttkjertelen og andre organer. Ubehandlet hemokromatose gjør risikoen for levercellekreft cirka 200 ganger større. Risikoen for levercellekreften er likevel rundt null, hvis sykdommen behandles i tide før levercirrhose er oppstått. Også diabetes, høy alder og røyking øker risikoen for levercellekreft litt.

Symptomer på leverkreft

De fleste pasienter med levercellekreft lever lenge uten symptomer, noe som forsinker riktig diagnostisering. Oftest oppstår symptomene først når svulsten har spredt seg gjennom leverkapselen eller til nærliggende organer. I tillegg er symptomene ved levercellekreft hovedsakelig slike generelle symptomer, som man kan få av flere andre grunner, og man klarer ikke alltid å tenke på at det handler om leverkreft.

Vanlige symptomer ved leverkreft er trøtthet, oppblåshet i øvre del av magen og nedsatt matlyst. Hvis svulsten medfører smerter, og kan kjennes på øvre del av magen, har den allerede blitt relativt stor. Senere forekommer det vekttap og eventuelt feber, gulsott og oppkast. Årsaken til gulsott er at leveren ikke lenger klarer å fjerne bilirubinet fra blodet. Også kløe kan være et symptom på leverkreft, og den forårsakes av forandringer av gallesyreinnholdet i blodet.

Diagnostisering av leverkreft

Første undersøkekelser ved mistanke om levercellekreft er som regel blodprøver som for eksempel leverfunksjonsprøver. I blodprøvene ser man nesten alltid forandringer om den undersøkte har levercellekreft.

Man får skarpe bilder som gjør diagnostiseringen lettere med CT eller MR. Ved hjelp av CT ser man om svulsten er spredt til omgilevelsene og blodårene. I forbindelse med bildeundersøkelse tar man en biopsi av svulsten for å kunne fastslå om det handler om kreft eller ikke. Undersøkelse av vevsprøven er den eneste utvetydige måten å få sikkerhet om forandringen i leveren er god- eller ondartet. Når man konstaterer leverkreft, fastslår man også sykdommens spredningsgrad.

Ved mistanke om levercellekreft tar man også laboratorieprøver. Man undersøker blodets alfaproteininnhold (AFP), som er forhøyet hos opptil 80 % av levercellekreftpasienter. Økende AFP-verdi i hverandre påfølgende prøver er et sterkt tegn på kreft. Leverfunksjonen er ofte forstyrret pga. leversykdommen som ligger bak leverkreften, og den undersøkes med andre blodprøver, når man vurderer hvordan levercellekreften skal behandles.

Behandling av leverkreft

Behandlingen av leverkreft planlegges individuelt på grunnlag av sykdommens spredning, leverfunksjonen og pasientens allmenntilstand. Valget av behandlingsformen påvirkes ogå av pasientens eventuelt andre sykdommer og medisineringer. Når man vurderer om en pasient kan opereres, er det avgjørende hvor svulsten ligger i forhold til viktige blodårer og gallevev samt størrelsen av og antall svulstene.

Ved behandlingen kan man bruke følgende metoder eller kombinasjon av dem:

  • operasjon
  • lokal behandling
  • embolisasjonsbehandlinger som gis direkte i leverens blodsirkulasjon (TACE og SIRT)
  • strålebehandling
  • behandling med medisiner

Den eneste helberedende behandlingsformen for leverkreften er operasjon, men da må svulsten være ganske liten, og den må ligge i en sånn del av leveren, som den kan fjernes fra. Resten av leveren må i tillegg være relativt frisk. Ofte er det i leveren allerede alvorlige skader forårsaket av levercirrhose, noe som gjør at en operasjon sjelden er mulig.

Med operasjonen kan man trygt fjerne cirka en firedel av hele levervevet, hvis leversvikten ikke er for langt fremskreden. Det kan fjernes opptil 70–80 % av en frisk lever. Hvis leveren er skadet, men svulstene er små og det er bare 1–3 av dem, kan man også med en levertransplantasjon oppnå gode behandlingsresultater.

Hvis operasjon ikke er mulig, kan svulsten reduseres med andre behandlingsformer, eller dens vekst kan bremses.  Hvis det er bare én svulst eller det er bare få av dem, kan man i noen tilfeller bruke lokale behandlinger, som termoablasjonsteknikk. Da føres høyfrekvent vekselstrøm i svulsten via en nålelektrode som varmer opp svulstområdet på en kort stund til høy temperatur og ødelegger syke og friske celler.

Ved TACE-behandling dvs. kjemisk embolisasjonsbehandling sprøytes det cytostatika direkte i arterier som blodforsyner leversvulsten. Samtidig undersøkes blodårene som blodforsyner svulsten med et emboliserende stoff. I noen unntakstilfeller kan TACE-behandlingen redusere svulsten så mye at det til slutt blir mulig å operere den vekk. I en del tilfeller kan man også bruke mikroskopisk små strålende perler, som fester seg i svulstens kapillarer og stråler, og på den måten fører til en innvendig strålebehandlingseffekt (SIRT, radiokjemisk embolisasjon).

Utvendig strålebehandling brukes først og fremst i tilfeller, der svulstens spredning fremkaller smerter hos pasienten. Bruk av strålebehandlingen begrenses av det at friskt levervev responderer meget lett på strålebehandlingen.

Behandlingen med presisjonsmedisinen sorafenib er den eneste kjente medikamentelle behandlingen som forlenger leverkreftpasientens levetid. Den blir brukt i tilfeller, der kreften har spredt seg for mye for å kunne bli behandlet med lokale metoder, som operasjon, termoablasjon eller embolisasjonsbehandling. For tiden forskes det på nye medikamentelle behandlingsformer.

Behandlingen av levercellekreft krever godt samarbeid mellom leverkirurgisk enhet og kreftbehandlingsenhet. Leverkirurginivået i Finland er av høyeste kvalitet. Docrates Kreftsykehus satser på en nøyaktig evaluering av levercellekreften i startfasen for å finne den riktige behandlingsformen. Medikamentelle behandlinger av en langt fremskreden leverkreft utføres med høy fagkompetanse og erfaring.

Vi har behandlet 30 forskjellige krefttyper. Du finner mer informasjon om de forskjellige krefttypene og de nyeste behandlingsformene for disse på vår finskesvenske og engelske nettside. 
Hvis du har mistanke om kreft eller har blitt diagnostisert med kreft, får raskt en time hos de erfarne kreftspesialistene hos Docrates uten henvisning. Behandlingen igangsettes umiddelbart.
Sykepleierne Johanna Baarman og Henna Lundenius (nordic (a) docrates.com, tlf. +358 50 500 1800, man-fre kl. 8-16) hjelper gjerne norsk- og svensktalende pasienter med å ordne med det som trengs før de kommer til Docrates Kreftsykehus. De står også til tjeneste med all nødvendig informasjon.

Hvorfor skal du komme til Docrates?

  • Ingen ventetid: Du får en avtale hos en kreftlege i løpet av bare noen dager, og behandlingen kan begynne innen en uke
  • Ditt eget helsepersonell: Én og samme lege og sykepleier tar hånd om deg gjennom hele sykehusoppholdet
  • Kreftomsorg av høyeste kvalitet: Vi bruker den nyeste teknologien og har erfarent og kunnskapsrikt flerspråklig helsepersonell
  • Second opinion: Kreftspesialistene våre kommer med en medisinsk vurdering av helseplanen din
Timebestilling +358 50 500 1800 (man-fre kl. 8.00-16.00, GMT +2)