Myelom, dvs. plasmacellekreft er en ondartet blodsykdom, som begynner i en ondartet plasmacelleklon i beinmargens B-celler. Plasmaceller fins både i blodet{2] og [3}beinmargen{2]. Denne krefttypen danner som regel ingen sammenhengende svulst, men sykdomsceller fins overalt i beinmargen. Myelom kan danne i skjelettet runde sykdomskolonier av ulik størrelse, der det normale vevet forsvinner. En slik sykdomskoloni kan innebære en bruddrisiko i beinet. Sykdommen kan også forårsake beinskjørhet, dvs. osteoporose. Myelom kan av og til føre til en fasts svulst utenfor skjelettet, dvs. en plasmacytom. Noen ganger kan det være flere plasmacytomer. Pasienter som får myelom, er vanligvis 50–70 år gamle.

Etter det vi vet i dag, er myelom en uhelbredelig sykdom, men med dagens behandlinger kan sykdommen ofte fjernes slik at den ikke i det hele tatt kan sees, og i tillegg kan sykdommens symptomer fjernes på den måten at pasienten får bedre livskvalitet. I løpet av de seneste årene har myelompasienter med nye behandlingsformer fått markant forlenget levetid sammenlignet med den de hadde for cirka 10 år siden. Sykdommen er blitt en tilstand som ligner på en kronisk sykdom, som alltid kan behandles ved tilbakefall.

Risikoen for å bli syk

Årsaken til myelom er ukjent, og man kjenner ikke til noen faktorer som kunne forebygge den. Av og til før myelom har oppstått kan pasienten ha hatt i blodet et avvikende protein (M-komponent) til og med flere tiår før han/hun har fått sykdommen. Å ha et slikt M-komponent er da en risikofaktor for å få myelom.

Symptomer på myelom

Myelom gir ulike symptomer. Første symptomer kan være kraftig trøtthet eller alvorlig infeksjon pga. anemien, noen ganger er nedsatt nyrefunksjon det første symptomet. Det vanligste symptomet er skjelettsmerter et eller annet sted i skjelettet, oftest i en ryggvirvel. Det oppstår oftest beinforandringer i ryggvirvler, ribbein, kraniet, bekkenet og de lange bein i lemmene. Det kan oppstå et brudd i skjelettet av seg selv eller som følge av en lett skade. Årsaken til ryggsmerter kan være en sammensenkning av en ryggvirvel, dvs. et kompresjonsbrudd, som av og til kan medføre lammelsessymptomer hvis ryggmargskanalen samtidig er forsnevret.

Kalsium som er blitt frigitt fra beinet, kan føre til økt kalsiuminnhold i blodet (hyperkalsemi), som sammen med M-komponenten i blodet kan skade nyrene. Sammen med sykdommen konstateres også ofte anemi. SR, dvs. senkingsreaksjon er som regel betydelig forhøyet. Hvis myelom allerede har utviklet seg til fasen som gir symptomer og krever behandling, er årsaken til symptomer vanligvis anemi, nedsatt nyrefunksjon, hyperkalsemi eller skjelettsmerter.

Diagnostisering av myelom

Myelom blir ofte funnet tilfeldigvis, når man begynner å utrede årsaken til forhøyet SR eller anemi. Diagnosen bygger på påvising av beinmargsfunnet og paraprotein, dvs. M-komponenten. For å konstatere sykdommen og utrede sykdomstypen, trengs det beinmargsprøve, blod- og urinprøver og røntgenbilder av skjelettet.

Behandling av myelom

Hvis antall syke celler er lavt, blodets kalsiuminnhold er normalt, det fins ingen skjelettforandringer og nyrefunksjonen er normal, kan sykdommen oppfølges uten behandlinger. Da blir sykdommen ofte kalt som symptomfri myelom.  Ved et slikt sykdomsbilde følges pasientens tilstand opp regelmessig. Det er blitt konstatert at behandlingen som man har begynt for tidlig, forårsaker unødvendige skadevirkninger uten at pasienten ville få forlenget liv.

Det anbefales å starte med behandlingen, hvis det hos pasienten konstateres tydelige symptomer eller funn, som beinforandringer eller nedsatt nyrefunksjon. For tiden brukes vanligvis kombinasjon av ulike medisiner, og behandlingen velges individuelt med hensyn til for eksempel pasientens alder og andre sykdommer. Den oftest brukte medisinen er et kortisonpreparat i store doser sammen med andre medisiner, som består av noen cytostatika og nye medisiner for myelom, som bortezomib, talidomid eller dens derivat lenalidomid.

En viktig del av myelombehandlingen er forskjellige støttende behandlinger. I behandlingen av skjelettsmerter brukes sterke medisiner og ved behov også strålebehandling. Skjelettet behandles med medisiner som forsterker skjelettet. Mosjon spiller også en viktig rolle ved forsterking av skjelettet. Infeksjoner forebygges med ulike mikrobemedisiner.

I behandlingen av en pasient på under 70 år som har en bra allmenntilstand, prøver man vanligvis å gå videre med transplantasjon av pasientens eget blods stamceller til støttende intensivbehandling, dvs. autologisk stamcelletransplantasjon. Denne behandlingen gis som den siste behandling, når man først har behandlet myelom med andre ovennevnte behandlingsformer.

Nesten alle medisinske myelombehandlinger kan utføres hjemme eller på poliklinikken. Behandlingene varer ofte i flere måneder. Under dem følges pasientens tilstand og behandlingens effekt nøyaktig. Den vanligste oppfølgingsmetoden er undersøkelse av M-komponenten med en blodprøve. Med behandlingene kan sykdommen ofte fås godt under kontroll, og til og med helt til å forsvinne slik at den ikke kan konstateres (såkalt remisjon). Behandlingene begynnes igjen hvis sykdommen har utviklet seg betydelig videre.

I behandlingen av unge pasienter med dårlig prognose, kan man også bruke såkalt allogen stamcelletransplantasjon. Hos de fleste myelompasienter er denne behandlingsformen likevel ikke aktuelt.

Som behandling av en enkel plasmacytom gir man bare strålebehandling. Dette forutsetter at det i beinmargen ikke i det hele tatt konstateres egentlig myelom.

Vi har behandlet 30 forskjellige krefttyper. Du finner mer informasjon om de forskjellige krefttypene og de nyeste behandlingsformene for disse på vår finskesvenske og engelske nettside. 
Hvis du har mistanke om kreft eller har blitt diagnostisert med eggstokkreft, får du raskt en time hos de erfarne kreftspesialistene hos Docrates uten henvisning. Behandlingen igangsettes umiddelbart.
Sykepleierne Johanna Baarman og Henna Lundenius (nordic (a) docrates.com, tlf. +358 50 500 1800, man-fre kl. 8-16) hjelper gjerne norsk- og svensktalende pasienter med å ordne med det som trengs før de kommer til Docrates Kreftsykehus. De står også til tjeneste med all nødvendig informasjon.

Hvorfor skal du komme til Docrates?

  • Ingen ventetid: Du får en avtale hos en kreftlege i løpet av bare noen dager, og behandlingen kan begynne innen en uke
  • Ditt eget helsepersonell: Én og samme lege og sykepleier tar hånd om deg gjennom hele sykehusoppholdet
  • Kreftomsorg av høyeste kvalitet: Vi bruker den nyeste teknologien og har erfarent og kunnskapsrikt flerspråklig helsepersonell
  • Second opinion: Kreftspesialistene våre kommer med en medisinsk vurdering av helseplanen din
Timebestilling +358 50 500 1800 (man-fre kl. 8.00-16.00, GMT +2)