Skjoldbruskkjertelkreften har den siste tiden blitt vanligere. Man vet at sykdommen er vanligere hos kvinner enn menn. Gjennomsnittlig får man skjoldbruskkjertelkreften cirka 25–65 år gammel.

Det er en trøst å vite at behandlingsresultatene av skjoldbruskkjertelkreften er gode. Når man sammenligner overlevelsestall fem år etter at kreften ble oppdaget, er overlevelsesraten for skjoldbruskkjertelkreft-pasienter blant de høyeste, dvs. at de som har fått denne krefttypen med stor sannsynlighet er friske fra kreften fem år etter at diagnosen ble stilt.

Det finns tre typer skjoldbruskkjertelkreft: papillær, follikulær og medullær skjoldbruskkjertelkreft. De skiller seg fra hverandre på grunnlag av det mikroskopiske cellebildet, og de oppfører seg forskjellig også på andre områder. Den mest typiske skjoldbruskkjertelkreften er papillær, og den er heldigvis også minst farlig. Den nest mest vanlige skjoldbruskkjertelkreften er follikulær, og den mest sjeldne medullær.

Risikoen for å bli syk

I de fleste tilfeller klarer man ikke å finne årsaken til skjoldbrusk-kjertelkreften. Den eneste kjente risikofaktoren er eksponering for ioniserende stråling; for eksempel strålebehandling mot halsen gitt for flere år siden, eller eksponering for en kjernefysisk katastrofe. Disse årsakene er meget sjeldne. Behandling av en hyperaktiv skjoldbruskkjertel med radioaktivt jod øker ikke kreftrisikoen. Eksplosjonen i Tšernobyls kjernekraftverk førte til at radioaktivt jod havnet i luften, og i kraftverkets nærområde konstaterte man en betydelig økning av skjoldbruskkjertelkrefttilfeller.

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft

Det vanligste og ofte eneste symptom ved skjoldbruskkjertel-kreft er en kul man kjenner på halsen, og den vokser relativt sakte i de påfølgende månedene. En slik kul som er blitt konstatert på halsen og som kan kjennes ved palpasjon, bør alltid undersøkes. Skjoldbruskkjertelkreften kan også medføre forstørrete lymfeknuter på halsen. Hvis kreften allerede har spredt seg til halsvevene, kan symptomer forekomme som heshet eller vanskeligheter med å svelge. Disse symptomene kan også være generelle symptomer ved andre sykdommer.

Diagnostisering av skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelknuten kan utredes med en ultralydundersøkelse og en biopsi tatt med en tynn nål. Ultralydundersøkelsen skiller ikke godartet svulst fra ondartet, men den kan gi tegn på svulstens karakter, og ved hjelp av den kan den lille prøvenålen styres nøyaktig inn til riktig sted. Cellene som er blitt igjen på nålen, undersøkes i et mikroskop, og det kreves patologisk kompetanse for analysering av funnene.

Vevsprøven tatt med en tynn nål er som regel en pålitelig undersøkelse ved papillær og medullær skjoldbruskkjertelkreft, mens ved en follikulær svulst trengs det ofte i tillegg en større biopsi av skjoldbruskkjertelen. Samtidig fjernes ofte den skjoldbruskkjertellappen der knuten ligger.

Den sikreste måten å utrede knutens karakter på, er å fjerne den. Dette anbefales hvis knuten er stor, uvanlig hard, den har vokst raskt eller om pasienten har fått strålebehandling mot halsen. Laboratorieundersøkelser ved diagnostisering av  skjoldbruskkjertelkreft er vanligvis ikke til hjelp.

Behandling av skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelkreften behandles med følgende behandlingsformer: operasjon, behandling med radioaktivt jod, utvendig strålebehandling samt behandling med cytostatika. Grunnleggende behandling av skjoldbruskkjertelkreften er en operasjon, der man prøver å fjerne hele skjoldbruskkjertelen så nøye som mulig. Samtidig fjernes eventuelt syke lymfeknuter som ligger i nærheten. Ved papillære og follikulære krefttyper gir man alltid behandling med radioaktivt jod etter operasjonen. De opererte pasienter behøver resten av livet tyroksin, dvs. skjoldbruskkjertelhormon, fordi kroppen ikke lenger danner den.

Vi har behandlet 30 forskjellige krefttyper. Du finner mer informasjon om de forskjellige krefttypene og de nyeste behandlingsformene for disse på vår finskesvenske og engelske nettside. 
Hvis du har mistanke om kreft eller har blitt diagnostisert med kreft, får du raskt en time hos de erfarne kreftspesialistene hos Docrates uten henvisning. Behandlingen igangsettes umiddelbart.
Sykepleierne Johanna Baarman og Henna Lundenius (nordic (a) docrates.com, tlf. +358 50 500 1800, man-fre kl. 8-16) hjelper gjerne norsk- og svensktalende pasienter med å ordne med det som trengs før de kommer til Docrates Kreftsykehus. De står også til tjeneste med all nødvendig informasjon.

 

Hvorfor skal du komme til Docrates?

  • Ingen ventetid: Du får en avtale hos en kreftlege i løpet av bare noen dager, og behandlingen kan begynne innen en uke
  • Ditt eget helsepersonell: Én og samme lege og sykepleier tar hånd om deg gjennom hele sykehusoppholdet
  • Kreftomsorg av høyeste kvalitet: Vi bruker den nyeste teknologien og har erfarent og kunnskapsrikt flerspråklig helsepersonell
  • Second opinion: Kreftspesialistene våre kommer med en medisinsk vurdering av helseplanen din
Timebestilling +358 50 500 1800 (man-fre kl. 8.00-16.00, GMT +2)