Outis erfaring: Bilateral brystkreft

Av Anna-Maria Stawreberg

Outi Swanljung var 67 år gammel da hun fikk nyheten: Hun hadde brystkreft. Hun var ikke overrasket. – Jeg hadde forventet at det ville komme, sier hun. I dag er Outi kreft-fri, og har lært seg å sette pris på livet på en ny måte.

Nesten fire år har gått siden dagen da Outi Swanljung ble fortalt at hun hadde bilateral brystkreft, noe som betyr kreft i begge brystene.

– Jeg ble ikke overrasket. Min mor døde av brystkreft, og mine to brødre døde av prostatakreft, sier Outi – rolig, men usentimentalt.

Nei, sentimentalitet ikke synes å være noe for Outi. Hun er en handlingens kvinne, og vill bli frisk så fort som mulig. Hun kontaktet umiddelbart Docrates Kreftsykehus i Helsinki, fordi hun ville få rask behandling. MR viste at Outi hadde tre svulster, to i høyre bryst og én i venstre. Brystene hennes ble kirurgisk fjernet.

– Når det var gjort, dro jeg til gode venner i Italia, for å hvile. Det var veldig viktig for meg og betydde mye i den situasjonen, sier Outi, som til tross for sine 70 år nettopp er ferdig med arbeidsdagen som forsker, og tar en pust i bakken på sofaen.

Tre uker etter operasjonen startet kjemoterapibehandlingen. Outi jobbet under den tolv uker lange behandlingen, og var så heldig at hun i prinsippet følte seg bra hver dag.

– Jeg levde et så normalt liv som mulig. Jeg bekymret meg ikke så veldig. Det er liksom ikke noe poeng i det, sier hun stille.

Men hun følte seg engstelig for sin voksne sønn og den ti år yngre søster sin.

– Fordi jeg har levd med kreft rundt meg, har jeg lært å takle uroen. Det har ikke forstyrret livet mitt. Hvis man går og bekymrer deg, kan det ødelegge for livet, og jeg ikke vil ha.

Ved siden av sin egen tannlegepraksis, har Outi brukt det meste av sitt voksne liv på forskning, undervisning og fordypningsstudier, og hun sier at hun alltid har vært en nysgjerrig person. Noe som kom godt med under sykdomsperioden.

– Fordi jeg hadde så mange mennesker med kreft i mine omgivelser, var jeg godt forberedt og visste hva som skjedde med meg. Jeg hadde også en og samme lege og samme sykepleier som jeg kunne gå til hvis jeg hadde spørsmål, så jeg følte meg trygg fra starten av, sier Outi.

I dag er det derfor mer enn fire år siden Outi ble diagnostisert. Hun responderte godt på behandlingen, og lever et normalt liv. For å være på den sikre siden, går hun fortsatt på kontroller hos Docrates Kreftsykehus to ganger i året.

– Jeg har hatt det samme omsorgsteamet gjennom hele behandlingen, og føler meg trygge og velkommen når jeg kommer dit. Det føles godt.

Kunst har alltid spilt en avgjørende rolle i Outis liv, og under sykdomsperioden ble det enda viktigere. Derfor bestemte hun seg for å låne hele samlingen som tilhører henne, med 40 malerier, med arbeider fra blant andre den kjente finske kunstneren Heli Hiltunen.

– Da jeg ble syk, begynte jeg å oppleve kunst på en ny måte. Sanseinntrykkene ble sterkere og fargeopplevelsene mer intense. Jeg fant stor trøst og fred i kunsten min, og jeg håper at andre pasienter hos Docrates kan få føle det samme, sier hun.

Etter at Outi avsluttet behandlingen, har hun fått et litt annet perspektiv på livet.

– Jeg har alltid satt pris på kultur, men nå setter jeg kunst og musikk enda høyere. Og jeg nyter livet, setter pris på hver dag på en annen måte enn før.