Per historie

Per Fagerlund fikk diagnosen prostatakreft. Så måtte han vente på beskjed om behandling. Da henvendte han seg til Docrates Cancersykehus i Helsingfors. "Jeg fikk behandling med en gang, og det var flaks – for kreften var i ferd med å spre seg".

Per Fagerlund, 75, fra Göteborg fikk målt PSA-verdien sin da han var 68 år. PSA er et protein i prostata. Hvis verdien stiger kan deg være et tegn på kreft – en kreft som man ikke kan oppdage i et tidlig stadium på noen annen måte.

«Den lokale fastlegen syntes det var unødvendig å ta PSA-test ved den årlige, medisinske kontrollen siden jeg ikke hadde noen symptomer. Så jeg måtte insistere.» Deretter fikk Per målt verdien en gang i året.

«For ca. tre år siden begynte verdien å stige. 2013 ble det tatt en biopsi, en vevsprøve, som viste kreft. Men tumoren var så liten – fire millimeter – at man ikke trengte gjøre noe, sa legen.»

I mars 2014 ble det tatt en ny biopsi, som viste at tumoren var ca. ni millimeter. Etterpå fikk Per en urinveisinfeksjon og vanskelig for å tisse. Antibiotika tok hånd om infeksjonen, men vanskelighetene med å late vannet gikk ikke bort, og Per måtte ha et kateter.

«Det var jo ikke så hyggelig. Og jeg ville selvfølgelig at legene skulle finne ut hva som vare i veien, og gjøre noe med det. Men jeg opplevde at de ikke var interesserte. Når det gjaldt kreften skulle jeg vente på innkalling.»

Det varte med innkallingen – og Per Fagerlund bestemte seg for å se etter et alternativ. Han fant det privateide Docrates i Helsingfors, et av verdens fremste kreftsykehus, via Internett.

«Jeg sendte en e-post til Docrates, og fikk straks avtalt tid for en MR-undersøkelse.»

MR-undersøkelse er den viktigste måten å utrede en lokal spredning av kreft i prostata – men undersøkelsen er ikke rutine i svensk behandling av prostatakreft.

«De så at min tumor var en T3, tredjegrads tumor, som holdt på å vokse seg gjennom prostatakjertelen. Det var med andre ord på grensen til noe svært alvorlig – og det var viktig å starte med behandlingen straks.» Per fikk strålebehandling fem dager i uken i åtte uker. Etter strålebehandlingen foreslo legeteamet på Docrates at Per skulle spise hormontabletter for å redusere risikoen for tilbakefall.

Da – etter avsluttet behandling på Docrates – fikk Per innkallingen til en onkolog i Göteborg. Det var i november – åtte måneder etter den andre biopsien da det ble konstatert at tumoren hadde vokst.
«Legen innrømmet at de hadde feilbedømt kreften min, og sa det var bra at jeg hadde fått behandling.»

I de ukene Per fikk strålebehandling bodde han i et leilighetshotell.
«Personalet på Docrates hjalp meg å booke det. Jeg hadde gangavstand inn til sentrum av Helsingfors og til sykehuset. Jeg passet på å arbeide i fred og ro, å rusle rundt i Helsingfors som er et fantastisk om sommeren.»

Per er full av ros over måten Docrates møtte ham på:
«Jeg møtte samme profesjonelle og hyggelige personale hele tiden. Jeg hadde en egen lege og en kontaktperson som virkelig hadde omtanke. Alt foregikk raskt og effektivt, men med vekt på omtanken. Når man blir møtt slik, blir man selv i bedre i humør – og føler seg tryggere og mer optimistisk. De var aldri stresset, men tok seg tid til å forklare hvordan behandlingen gikk fremover, og tidsplanen ble overholdt nøye. Sa de klokken 12, mente de 12.00 og ikke 12.15.»

I Göteborg møtte Per syv leger da han søkte behandling for prostataproblemene.
«Hver kontakt var ny. Hver gang skulle journalen leses og det skulle stilles spørsmål. Da rekker man ikke noen informativ dialog – noe som innebærer at pasienten må ta viktige beslutninger på egen hånd.»

«Når et nytt besøk skal planlegges sier de «vi ringer deg», som kan bety venting i noen uker eller noen måneder. Svensk helsevesen har generelt en høy kvalitet. Personalet er både kunnskapsrik og hjelpsomme. Men de organisasjonsformene de arbeider under fører ofte til at de tvinges til å prioritere organisasjonsrelaterte problemer foran pasientens medisinske problemer», avslutter Per Fagerlund.

Skrevet på