Torstens erfaring: metastatisk prostatakreft

Torsten, 88, ble behandlet hos Docrates for prostatakreft: «I dag har jeg fått et nytt liv»

Når Torsten Lundberg var 88 år, begynte kreftbehandlingen. – Jeg hadde hatt kreft i flere år uten å vite det. Da jeg kom til Docrates det viste seg at det var metastatisk. Nå har livet hans fått en ny start.

Av Anna-Maria Stawreberg

 

Torsten Lundberg tar imot besøk i hans og konen Britt-Maris leilighet i det sentrale Stockholm. Han er høy, ser ut til å være i god form og har glimt i øyet. Han skjærer opp tynne skiver av sukkerkake, forklarer at det er fordi han, etter kreftbehandlingen, vil holde styr på kostholdet, men er høflig og tilbyr meg en tykkere skive.

– Da jeg fikk behandling hos Docrates, spurte jeg hva jeg kunne gjøre fra min side for å bli bedre, og fikk fortalt at jeg kunne spise mindre sukker og sunnere mat, forklarer han.

Det er vanskelig å tro at denne mannen for mindre enn ni måneder siden var så alvorlig syk at han hadde problemer med å gå, og var utmattet og energiløs. – Jeg hadde gått til samme urolog i mange år, og selv om urologen sa at alt var fint, fikk prostatapiller, sier Torsten.

Torsten tok pillene sine, og tenkte ikke over hvorfor han måtte ta medisin, men trodde mer at det var normalt med en «plagsom prostata» når man passerer 80. Torstens personlighet ble helt forandret av medisinen. Han som alltid hadde vært optimistisk, ble stadig mer negativt innstilt til livet, og var hele tiden sliten og sløv. Det var som om livsgleden forsvant helt, og den oppegående, glade og vanlige Torsten forsvant sporløst.

Takket være at Torstens datter Helena, Björns kone, hørte et radioprogram der tidligere prostatakreftpasienter ble intervjuet, fant Bjørn Docrates Kreftsykehus i Helsinki. Han ringte med en gang, og fikk time til faren med en gang. Sykepleieren ba om Torstens legejournal og PSA-nivåer, og noen dager senere satt Torsten, Bjørn og barnebarnet på flyet til Helsinki for en foreløpig undersøkelse.

– Det viste seg at kreften hos Torsten hadde spredd seg, og at han led av aggressiv, metastatisk kreft, sier Bjørn.

På det punktet var Torsten utslitt og i dårlig form. Medisinen hadde han gitt opp, og startet på strålebehandling. – Jeg husker jeg følte meg veldig godt tatt vare på. Jeg merket at jeg var i kompetente hender, og helsepersonellet var alltid veldig nøye med å informere meg og Björn om hva som skjedde.

I løpet av de åtte ukene fikk Torsten strålebehandling daglig, med en pause i ferien, da han og Bjørn dro hjem til de respektive familiene sine. I begynnelsen sov Torsten mesteparten av tiden. Dagens begivenhet ble møtet med de ansatte, og 20 minutters strålebehandling. Mellom dem, hvilte han.

– Men selv om Torsten var veldig sliten, hadde vi tid til daglige møter i venterommet med de andre pasientene. Der kunne Torsten dele erfaringer, og snakke en stund, sier Bjørn.

Både Bjørn og Torsten understreker punktligheten, men fremfor alt den personlige oppmerksomheten de fikk på sykehuset. Det betydde mye, og betydde at de alltid følte seg godt ivaretatt og trygge.

–Torsten var i en ekstrem situasjon. Han var nesten 90 år, med metastaserende kreft, og svært svak. Men tilstanden snudde seg, og han ble mer våken, sier Bjørn.

Dagen før julaften i 2015 var behandling ferdig. Torstens PSA-nivåer hadde falt, og ikke bare det. Han hadde gått ned tolv kilo i vekt, og er nå i bedre form enn han har vært på lenge.

Takket være EUs pasientmobilitetsdirektiv, som gir EU-borgere rett til helsehjelp i andre EU-land, fikk Torsten tilbake alle pengene han brukte på behandlingen, fra trygdekontoret.

Bjørn, som har vært involvert i farens omsorg hele veien, har fortsatt jevnlig kontakt med Docrates. Torsten tar regelmessige blodprøver for å sjekke PSA-verdiene. Hvis PSA-verdiene stiger igjen, drar de rett til Docrates for ny analyse av helsen til Torsten.

Men som det står i dag, er Torsten i god form. Det ser ikke ut til å være nødvendig med flere besøk til Docrates. Han blir sterkere hver dag, og har fått tilbake livsgleden sin.