Close-up Of Businessman Hand Reject A Glass Of Whisky Offered By Businessperson

”Unødvendig” kreft øker mest

De kreftformene som øker mest, er de som også kan forebygges. Sjekk hva du bør gjøre – og ta testen for å se om du er i faresonen.

Kreft er en av de vanligste sykdommene våre. Om lag 25 % av alle dødsfall i Norge per år, skyldes kreft. De siste årene har spesielt føflekkreft, lungekreft, tarmkreft og livmorhalskreft sett en dramatisk økning.

Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men du kan ta noen valg som kan minske risikoen. Minst hvert tredje tilfelle av kreft har sammenheng med levevaner.

Føflekkreft

Norge har den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa – en kreftform det er mulig å forebygge ganske effektivt.

– Budskapet er enkelt, ikke bli solbrent! 60 til 90 % av alle hudkrefttilfeller skyldes UV-stråling, forklarer Tom Wiklund som er sjefsoverlege ved Docrates, et anerkjent kreftsykehus som behandler over 30 krefttyper  .

Føflekkreft er den kreftformen som økte kraftigst i Norge.

De fleste som får melanom (føflekkreft) er mellom 50 og 70 år, og menn rammes hardest av sykdommen. Føflekkreft er den fjerde vanligste kreftformen for både kvinner og menn, etter prostatakreft (for menn), brystkreft (for kvinner), lungekreft og tarmkreft.

Dette kan du gjøre:

  • Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent
  • Bruk beskyttende klær, solhatt og solbriller
  • Bruk solkrem med minst faktor 15
  • Unngå solarium

Lungekreft

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge. Cirka 3 000 mennesker får lungekreft i Norge hvert år – i overkant av 2 000 dør. Det er kun 10-15 prosent som overlever. Røyking er årsak til minst 85 % av all lungekreft. Selv om denne sammenhengen har vært kjent i nærmere 50 år, er det  ingen tegn til nedgang i lungekreft for kvinner. Kurven for menn går noe nedover.

Lungekreften kan behandles på flere ulike måter: med operasjon, strålebehandling, cytostatika og andre presisjonsmedisiner. Vi setter alltid i gang en individuelt tilpasset behandlingsform ut ifra celletypen, sykdommens spredningsgrad, pasientens alder og kjønn,  samt forekomsten av generelle symptomer (vekttap) før behandlingen, forklarer Tom Wiklund ved Docrates Kreftsykehus. Les mer om symptomer og behandling av lungekreft ved Docrates.

Dette kan du gjøre:

  • Ikke begynne å røyke eller snuse. Nikotin er sterkt avhengighetsskapende.
  • Hvis du allerede røyker bør du forsøke å slutte. Å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.
  • Snus er mindre helseskadelig enn røyk, og er ikke forbundet med lungekreft, men det øker risikoen for andre kreftformer.

Tarmkreft

Tarmkreft er en fellesbetegnelse for kreft i tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft, med rundt 4 000 nye tilfeller hvert år.

– Faktorer som kan øke risikoen er mye stillesitting, overvekt, et usunt kosthold med mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, og et høyt forbruk av alkohol og tobakk. Polypper og adenomer som ikke blir behandlet, og betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og crohns sykdom, setter deg også i faresonen forklarer Tuomo Alanko. Han er en anerkjent ekspert på tarmkreft ved Docrates Kreftsykehus i Helsinki, og har mange års erfaring med å behandle sykdommen.

Forekomsten av tykk- og endetarmskreft har mer enn doblet seg de siste 6o årene, både hos kvinner og menn. I 2014 var det langt flere kvinner enn menn som fikk tykktarmskreft, mens det var en overvekt av menn som fikk endetarmskreft. Den relative overlevelsen (5 år) er ca. 60 %.

Dette kan du gjøre:

  • Ikke nøl med å kontakte lege ved symptomer på tarmkreft. Jo tidligere kreft oppdages, jo bedre er prognosen for overlevelse.
  • Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
  • Velg magre meieriprodukter fremfor de med mye mettet fett.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker i hverdagen.
  • Vær aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Livmorhalskreft

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftformen som rammer kvinner. I Norge får cirka 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og rundt 70 kvinner dør av sykdommen. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Livmorhalskreft skyldes primært smitte med Humant Papillomavirus (HPV) og er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år.

Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med i underkant av 40 % de siste 50 årene.  Nedgangen i antall tilfeller skyldes primært at vi har effektiv screening mot sykdommen i Norge. Norske helsemyndigheter anbefaler kvinner mellom 25-69 år å få tatt en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Dette kan du gjøre:  

  • Delta i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Da kan eventuell sykdom diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt.
  • Vurder HPV-vaksine for deg selv og barna dine. Det kan redusere risiko for livmorhalskreft senere i livet.

Risiko for kreft? Ta testen

Minst hvert tredje tilfelle av kreft har sammenheng med levevaner.

Ta denne enkle testen for å se om du er i faresonen.

Slik kan du forebygge kreft
1. Vær tobakksfri: Det er aldri for sent å slutte. Unngå å utsette andre for passiv røyking.
2. Ha en sunn kroppsvekt: En livsstil med sunt kosthold og regelmessig mosjon gjør det lettere å unngå overvekt.
3. Ta deg tid til trening : Det er aldri for sent å begynne å trene – litt aktivitet er bedre enn ingenting (helst 30 min per dag). Ta trappen og la bilen stå når du kan.
4. Spis sunt og variert: Et sunt og variert kosthold er viktig for å redusere risikoen for kreft. Spis grove kornprodukter og minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
5. Vær forsiktig med alkohol: Jo mer du kutter, jo mer reduseres risikoen for å få kreft (uavhengig av om vi drikker lite og ofte, eller mye en sjelden gang).
6. Ikke bli solbrent : De fleste tilfeller av hudkreft skyldes solforbrenning og mye sol over tid. Ikke sats alt på solkremen – varier med å benytte skygge og klær som beskyttelse –
7. Ta den turen til fastlegen: Følg med på forandringer i kroppen. Tidlig diagnose øker sjansen for å bli frisk.
8. Delta på masseundersøkelser: Delta i masseundersøkelser (screening) du blir invitert til fra det offentlige helsevesenet.
(Kilde: Kreftforeningen og Kreftregisteret)
Skrevet på Skrevet i Blogg

Hvorfor skal du komme til Docrates?

  • Ingen ventetid: Du får en avtale hos en kreftlege i løpet av 1-2 dager, og behandlingen kan begynne innen en uke
  • Ditt eget helsepersonell: Én og samme lege og sykepleier tar hånd om deg gjennom hele sykehusoppholdet
  • Kreftomsorg av høyeste kvalitet: Vi bruker den nyeste teknologien og har erfarent og kunnskapsrikt flerspråklig helsepersonell
  • Second opinion: Kreftspesialistene våre kommer med en medisinsk vurdering av helseplanen din
Timebestilling +358 50 500 1800 (man-fre kl. 8.00-16.00, GMT +2)